Alle medaljevinnerne i luftrifle hadde vært med i OL tidligere – de fem andre debuterte. Ole Magnus Bakken (24) lærte veldig mye på vei mot Rio i 2016.
Publisert: 31.07.2012 kl. 07:57 , endret: 31.07.2012 kl. 10:28
– Jeg er ikke skuffet over en 8. plass i OL, selv om finalen kunne gått bedre. Det var veldig digg å få denne finaleerfaringen i første konkurranse. Både med tanke på liggende fredag, og ikke minst OL om fire år. Det var ganske rått, sier Ole Magnus Bakken.
De to yngste ble sist
Han ble sist i finalen etter ett veldig dårlig skudd – 6,6 – og noen litt for svake skudd mellom hardt bankende pulsslag. Da konkurransen startet hadde han over 140 i puls, 50 for mye. I minuttet!
Hva de andre hadde er vanskelig å si, men de hadde i hvert fall mer erfaring. Viktig erfaring.
Alle de tre medaljevinnerne hadde deltatt i OL tidligere, og visste hva det handlet om. Publikums jubel og applaus etter hver serie i kvalifiseringen, og jubelen for gode skudd før alle var ferdig i finalen. Legg til at to av de øvrige fire finalekonkurrentene hadde vunnet verdenscupstevner.
OL-finalen ble nesten avgjort på erfaring, der finalens to yngste deltakere, med minst internasjonal finaleerfaring i luftrifle, ble sist og hadde de to dårligste poengsummene.
Gamle synder
Bakken har lagt et langsiktig løp mot Rio om fire år. Før avreise til London visste han at det først er om fire år han har virkelig store sjanser til medalje. Utfordringen har vært nettopp finaler.
På det dårlige 4. skuddet i finalen falt han tilbake til gamle synder og tenkte for mye på resultater og ikke det han skulle gjøre.
– Målet var å gå til finale, så jeg er likevel brukbart fornøyd. For første gang på lenge var jeg i finalediskusjonen i luftrifle igjen.
Fikk et kick
Han skjøt 51 blinker og hadde 500 av 500 for første gang i konkurranse i innledende.
Så ble det litt tøffere å tenke ett og ett skudd, og ikke sluttresultat.
– Jeg skal ta med meg de 51 blinkene videre til fredagens konkurranse, og så må jeg jobbe med pulsen og presset i finaler. De to første skuddene i dag var rett og slett jævlige, samtidig som det ga meg et kick å høre publikum juble vilt underveis. Jeg følte ikke at jeg sprakk, det dårlige skuddet var et arbeidsuhell der jeg ikke klarte å holde fingeren unna avtrekkeren til jeg var klar. Også var det nervepirrende, ler Bakken.